close-pop-up.svg

Gyproc i Fredrikstad mottok Fornybarprisen 2022

Gyproc mottok stolt Fornybarprisen 2022.
På bakgrunn av byggingen av ny, helelektrisk gipsplatefabrikk, har Gyproc fått Fornybarprisen 2022. Fabrikken vil redusere klimagassutslippene med 23 000 tonn i året.

Reduksjon av klimagassutslipp blir hovedsakelig et resultat av at fabrikken faser ut fossil gass i produksjonen, og erstatter med fornybar kraft.

Når anlegget er ferdig ombygget i 2022/2023, vil Gyproc også redusere energibruken med 30 prosent per produsert enhet, samtidig som produksjonskapasiteten økes med 40 prosent.

Under Energi Norges Vinterkonferanse fikk Gyproc overrakt Fornybarprisen for 2022 av juryleder Kristin Halvorsen.

– Fornybarprisen går til et selskap som kutter utslipp ved hjelp av fornybar energi – som fjerner behovet for gass – og som leverer et produkt som kan bidra til lavere klimagassutslipp når det tas i bruk. Gyprocs metode for å kutte utslipp kan også fungere som et eksempel til etterfølgelse, for tilsvarende fabrikker i andre land i Europa og ellers i verden, sa Kristin Halvorsen under prisutdelingen.

Juryens begrunnelse:

Gyproc bygger om sin gipsplatefabrikk i Fredrikstad, erstatter gass med elektrisk energi og reduserer sine årlige CO2-utslipp med 23.000 tonn. Det tilsvarer klimaavtrykket til 1.643 nordmenn hvert år.

  • I tillegg reduseres energibruken med 30 prosent per enhet, samtidig som produksjonskapasiteten øker med 40 prosent.
  • Verdens første CO2-frie gipsplatefabrikk er også basert på 100 prosent resirkulerbare materialer.
  • Gyprocs klimavennlige industrisatsning kvalifiserer ett hundre prosent til Fornybarprisen. Lavere utslipp, mindre energiforbruk, økt kapasitet – gjennom innovasjon og samarbeid.
  • Det er ikke bare fabrikken i Fredrikstad som plasserer Gyproc i den øverste divisjonen. Gyprocs eier, det franske selskapet Saint-Gobain, har over 70 gipsplatefabrikker rundt om i verden. Det forplikter.
  • Selskapet kan bidra til å erstatte gass med elektrisitet i egen produksjon og hos sine underleverandører. Da vil vi se at teknologi utviklet i Norge direkte og indirekte kan bidra til at EU når sine mål om mer energieffektivisering og å bli uavhengig av gass.
  • Elektrifiseringsprosjekt som det vi ser i Fredrikstad er av den typen som må gjennomføres i stort omfang i europeisk industri.

Utfordrer eierne

Juryen utfordrer nå Gyproc og selskapets eiere til å bygge flere klimavennlige fabrikker.

– I dag vil vi ikke bare anerkjenne og hylle Gyproc for selskapets klimaansvar. Vi vil utfordre Gyproc og dets eiere til å fortsette med forskning, utvikling og gjennomføring av tiltak som skaper resultater. Dere representerer globalt eierskap i den mest ansvarlige betydningen, og dere må bidra inn i hele verdikjeden. Byggebransjen, som dere representerer, står for 40 prosent av verdens klimautslipp. I dag blir dere hyllet som den beste i klassen. Byggebransjen kan utvilsomt gjøre mye mer for å forbedre sitt avtrykk. Da må noen gå foran, sa Kristin Halvorsen.

Må øke trykket

Gyproc-prosjektet i Fredrikstad koster 250 millioner kroner. Enova har støttet prosjektet med 71 millioner kroner.

– Juryen vil også understreke hvor viktig det er at norske myndigheter øker trykket på energieffektivisering, og samarbeider aktivt med næringslivet for å skape nye, klimavennlige løsninger i hele verdikjeden. Denne prisen går derfor til alle dere som har trodd på hverandre, samarbeidet og skapt resultater. Fornybarprisen går til et prosjekt som har potensial til å bli mye større enn seg selv, uttalte Kristin Halvorsen.

Stolt prisvinner

Fabrikken i Fredrikstad blir verdens første i sitt slag, og erfaringene vil kunne gi betydelige internasjonale ringvirkninger. Gyprocs eiere fastslår at dette ikke er noe de sier i festtaler, men at satsingen er en konkret innovasjon som faktisk vil monne i form av reduserte klimautslipp. Saint-Gobain-direktør Mogens Nielsen tar utfordringen fra juryen på alvor.

– Erfaringene vi gjør i Fredrikstad gir oss et verdifullt fundament for å ta arbeidet med elektrifisering videre til våre andre fabrikker rundt om i verden. Vi er derfor også takknemlige for den støtten vi har fått til prosjektet, både fra Enova og fra Fredrikstad kommune. Fornybarprisen er ikke bare en anerkjennelse for vår innsats og investering. Vi ser det som en hyllest til et fremsynt og vellykket samarbeid for et mer bærekraftig Norge, og en mer bærekraftig verden, sier Mogens Nielsen, senior vicepresident for bærekraft i Saint-Gobain.

Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge sier at det er akkurat slike bedrifter Norge trenger for å gå foran og kutte utslipp.

– Fornybarprisen handler om å finne fram til bedrifter og prosjekter som har gjort en ekstra innsats for å fremme elektrifisering og annen bruk av fornybar energi, og her har Gyproc vist seg som en verdig vinner av den første Fornybarprisen, sier Kroepelien.

Om Fornybarprisen

Fornybarprisen er innstiftet av bransjeorganisasjonen for fornybarnæringen, Energi Norge. Deres ønske er å løfte frem bedrifter og prosjekter som har gjort en innsats utenom det vanlige, for å fremme elektrifisering og annen bruk av fornybar energi. Energi Norge mener omstillingen går for sakte, og at bruk av fornybar energi er avgjørende for å nå klimamålene.

Juryen bak Fornybarprisen består av Kristin Halvorsen fra Cicero, investor Jens Ulltveit-Moe, Liina Veerme fra Salten Kraftsamband og Anders Bjartnes fra Norsk klimastiftelse

For mer informasjon, kontakt pressekontakt for Fornybarprisen, Øyvind Skogrand, tlf. 93245337

Gyproc-fabrikk

Snart kommer strøm til Gyprocs nye gipsplatefabrikk

Arbeidene med å elektrifisere gipsplatefabrikken er i gang. Samarbeid med Norgesnett og Elvia vil sikre fornybar strøm fra norsk vannkraft til fabrikken, og bidra til salg av enda mer bærekraftig gips.

Miljø og bærekraft

Spørsmål og svar om Gyproc-fabrikken i Fredrikstad

Gyprocs fabrikk i Fredrikstad har verdens første helelektriske produksjonslinje for gipsplater. Det gjør at CO2-avtrykket reduseres betydelig.

Brannisolering

Generelt om brannisolering

I dag brukes stål i mange bygningskonstruksjoner, men siden brannmotstanden er relativt dårlig, er det nødvendig å brannsikre de bærende elementene.