Kontakt
 
Kontakt oss
Åpningstider: 
Du kan kontakte Kundeservice mandag til fredag fra 8:00-16:00
Teknisk Support
Tlf.: 
69 35 75 00 (innvalg 2)

Du er alltid velkommen til å kontakte oss hvis du har spørsmål til våre produkter eller systemer.

Her finner du kontaktopplysninger:

Salg

Teknisk

Kundeservice

  Nyhetsbrev
 

Abonner på Gyproc Nyhetsbrev

 

You are here

Unngå støy med bedre lydisolering
Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Ifølge en undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon WHO fra 2011 er én av tre europeere plaget av støy på dagtid.

Lydisolering

Fortetting av byene kombinert med stadig flere støyproduserende maskiner og aktiviteter skaper nye lydutfordringer i hverdagen. Og behovet for lydisolerende bygningsdeler har blitt en enda større nødvendighet for å skape et komfortabelt lydmiljø.

Vi lever i en verden som ofte er støyende. Mer enn halvparten av verdens befolkning lever nå i byene som blir stadig tettere befolket. Bare i Europa deler 331 millioner mennesker vegg med sin nabo14. Mekaniske transportformer – biler, tog, fly mv. – er blitt billige og lett tilgjengelige og benyttes i stor stil. I både Europa og USA har gennemsnittlig hver annen innbygger en privatbil15.  Derfor er det nå enda viktigere å ta med lydisolering inn i konstruksjonen.

Gipsplatens lydisolerende egenskaper er enestående. Dette skyldes først og fremmest en passende kombinasjon av vekt og stivhet i forhold til tykkelsen. Formstabiliteten reduserer risiko for lydlekkasjer gjennom sprekker i fuger og tilslutninger.

I bygningsakustikk skiller man mellom ønsket lyd – behagelig lyd og uønsket lyd – støy. Hørbarheten av ønsket lyd kan forbedres ved et passende valg av lydabsorbenter og lydreflektorer, dvs. ved å forbedre ”akustikken”.

Støy kan bekæmpes i det rum, hvor den opstår ved å opsætte et stort antal effektive absorbenter, men man kan også lydisolere slik at støyen ikke sprer seg til andre rom. Selv de høyeste lovkravene til luftlydisolasjon kan i dag oppfylles med skillevegger og himlinger av gipsplater på stål- eller trebindingsverk.

Våre Gyptone Akustikkplater klarer dessuten de fleste kravene til lydabsorpsjon og etterklangstid.

Lyd

Lyden som vi hører er trykkvariasjoner - svingninger i luften. Alle materialer, også faste og flytende, kan transportere lyd som trykkvariasjoner. Derfor skiller bygningsakustikken mellom luftlyd og konstruksjonslyd.

Frekvens og bølgelengde

Lydens frekvens (f) defineres som det antall svingninger lyden utfører pr. sekund. Enheten er hertz (Hz). 1 Hz = 1 svingning pr. sekund. Bølgelengden (L) er utstrekningen av en svingningsperiode. Lavfrekvente basslyder har stor bølgelengde, mens høyfrekvente diskantlyder har liten bølgelengde. Bølgelengden bestemmes av frekvensen og utbredelseshastigheten.

L = c/f

c = 340 m/s er lydens hastighet i luft.

Lydtrykk (desibel)

Forskjellen mellom styrken av hørbar lyd og lyd som forårsaker smerte, er så stor at den ikke kan illustreres tydelig i en ordinær lineær skala. Derfor har man valgt å benytte en logaritmisk skala som angir lydtrykksnivået med enheten desibel (dB).
Den logaritmiske skalaen stemmer godt overens med måten vi subjektivt oppfatter lydstyrke på.

Lydtrykksdiagram

Ørets følsomhet

Hører man to rene toner rett etter hverandre som har samme lydtrykksnivå, men hver sin frekvens, vil man ikke oppfatte dem som like kraftige. Dette skyldes at ørets følsomhet er frekvensavhengig. Lavfrekvent lyd – basslyder – skal inneholde betydelig mer energi enn høye toner for at øret oppfatter dem som like kraftige. Øret kan oppfatte lyd nede fra 15-20 Hz og opp til 15-20.000 Hz. Med alderen nedsettes følsomheten spesielt ved høye frekvenser.

dB(A)-begrebet

De standardiserte metodene for måling av støy tar hensyn til ørets frekvensavhengige følsomhet. Lydtrykkmåleren har et elektronisk filter som etterligner ørets følsomhetskurve. Dette resulterer i et måleresultat som grovt beskriver øret sin oppfatning av støyen. Dempekurven for dette filteret er internasjonalt standardisert og kalles A-kurven. Måleenheten kalles dB (A).

R’w-verdien

Lydisolerende vegger beskrives ved deres R’w-verdi. R’w angir enkelt sagt – hvor mange dB som støy i transmitterommet reduseres av veggen inn til mottaksrommet. R’w-verdien beregnes ut fra en måling av reduksjonstallet i 16 frekvensbånd. Den målte reduksjonstallskurve sammenlignes med en vurderingskurve og R’w leses av.

Laboratorieverdi – byggeplassmålinger

R’w-verdien i en ferdig bygning vil avhenge dels av lydoverføring andre veier enn bare gjennom en skillekonstruksjon. Det finnes flanketransmisjon, overhøring og lekkasje. I laboratorier er man i stand til å eliminere sekundære lydveier, slik at lydoverføringen gjennom selve veggen kan måles. Resultatet beskrives Rw-verdien (uten1). Den laboratoriemålte Rw-verdien vil alltid være høyere enn R’w-verdien som måles på byggeplassen. Gyprocs lydklassifiseringer oppgir både R’w og oppnåelige R’w-verdier, oppgitt som lydklasse.

Gipsplatens lydisolerende egenskaper

Reduksjonstallet for en plate bestemmes av dens vekt og dens stivhet. Reduksjonstallskurven som en funksjon av frekvensen utviser en karakteristisk sekvens der reduksjonstallet stiger med frekvensen inntil en viss frekvens, kalt den kritiske frekvens eller koinsidensfrekvensen hvor et dykk oppstår i kurven.

Koinsidensfrekvensen er bestemt av platens stivhet og tykkelse. Jo lettere og stivere platematerialet er, desto lavere koinsidensfrekvens. Gipsplaten er en enestående kombinasjon av egenskapene tung, tynn og fleksibel/elastisk. Det gir gipsplaten svært gode lydisolerende egenskaper, bl.a. fordi koinsidensfrekvensen ligger i et ”ufarlig” frekvensområde.

Gipsplateveggens lydegenskaper

Gipsplateveggens reduksjonstall avhenger av fire faktorer:

  1. Antall gipsplater. To lag plater er bedre enn ett.
  2. Hulrommets dybde. Hulromsdybder på opp til 95 mm gir best effekt.
  3. Absorbenten i hulrommet. Allerede ved 30 mm mineralull opnås en god effekt.
  4. Stive forbindelser mellom de to vegghalvdelene.

Jo svakere forbindelse, desto bedre lydisolering. Generelt sett er stålstendere på grunn av deres elastisitet, betydelig bedre enn trestendere, og et dobbelt bindingsverk er bedre enn et enkelt. Et viktig og avgjørende krav er å bygge lufttett. Alle tilslutninger og skjøter skal tettes med f.eks. tørr fugetetting eller fugemasse og spartelmasse ved plateskjøter.

Gyproc Håndbk anviser lydisolerende egenskaper for ulike vegger og himlinger. Til hvert lydisoleringstrinn finnes en teknisk og økonomisk optimal veggtype. Kombinasjonen av ulike veggtyper og himlinger samt tilslutningsdetaljer finnes i håndbokens typedetaljer.

 

14.NS-EN ISO 7730:2005 Ergonomi i termisk miljø – Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termiske komfort;
NS-EN 15251:2007+NA:2014 Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk.

15. Rasmussen, B., Machimbarrena, M., WG COST members Towards a common framework in building acoustics throughout Europe. European Cooperation in Science and Technology, 2013.